Dokumentavgift — hva du betaler og hvordan du kan spare
Dokumentavgiften er 2,5 % av kjøpesummen og kan utgjøre hundretusener. Vi forklarer hvem som betaler, unntak for borettslag, og tips for å redusere kostnaden.
Dokumentavgiften er en statlig avgift du betaler når du tinglyser eierskifte på en eiendom. Med en sats på 2,5 % av kjøpesummen kan den utgjøre en betydelig ekstrautgift, og den kommer ofte som en overraskelse for førstegangskjøpere som har fokusert på egenkapital og lånerente.
Dokumentavgift av kjøpesummen
2,5 %
For en bolig til 4 000 000 kr betyr det 100 000 kr i avgift
Hvem betaler dokumentavgift?
Dokumentavgiften betales av kjøper ved tinglysing av skjøte (eierskiftedokumentet) på selveierboliger. Det gjelder eneboliger, rekkehus, tomannsboliger og selveier-leiligheter. Avgiften beregnes av eiendommens markedsverdi eller kjøpesummen, avhengig av hva som er høyest.
I tillegg kommer tinglysingsgebyr: 545 kr for skjøte og 545 kr for pantedokument. Disse er faste beløp uavhengig av kjøpesum.
Borettslag: ingen dokumentavgift
Kjøper du en borettslagsleilighet (andel), slipper du dokumentavgift helt. Det er fordi du ikke kjøper selve eiendommen. Du kjøper en andel i borettslaget. Eierskiftet tinglyses i borettsregisteret, ikke i grunnboken, og dermed utløses ikke dokumentavgiften.
For en leilighet til 4 millioner sparer du altså 100 000 kr bare på at den er organisert som borettslag i stedet for selveier. Det er verdt å ha med i regnestykket når du sammenligner boliger.
Selveier (4 mill. kr)
100 000 kr
Dokumentavgift (2,5 %)
1 090 kr
Tinglysingsgebyr (skjøte + pant)
101 170 kr totalt
Avgifter og gebyr
Borettslag (4 mill. kr)
0 kr
Ingen dokumentavgift
1 090 kr
Tinglysingsgebyr (andel + pant)
1 065 kr totalt
Avgifter og gebyr
Kan du redusere dokumentavgiften?
Du kan ikke forhandle bort dokumentavgiften, men det finnes noen lovlige måter å redusere den:
- Verdsettelse av løsøre: Hvis boligkjøpet inkluderer løsøre (hvitevarer, møbler, etc.), kan verdien av dette trekkes fra beregningsgrunnlaget. I praksis må det dokumenteres, og beløpene er gjerne beskjedne.
- Arv og gave: Ved arv er det fritak kun for den ideelle arveandelen du har krav på etter loven. Overtar du mer enn arveandelen din (for eksempel ved testament), betales avgift av det overskytende. Ved gave beregnes avgiften av eiendommens verdi, men overføring mellom ektefeller er alltid fritatt.
- Nybygg: Ved kjøp av helt ny bolig direkte fra utbygger betaler du dokumentavgift av tomteverdien, ikke hele kjøpesummen. Dette kan spare betydelige beløp.
Dokumentavgift ved ulike kjøpesummer
Tabellen under gir en rask oversikt over hva dokumentavgiften utgjør ved typiske boligpriser i Norge:
| Kjøpesum | Dokumentavgift (2,5 %) | Totalt med gebyr |
|---|---|---|
| 2 000 000 kr | 50 000 kr | 51 170 kr |
| 3 000 000 kr | 75 000 kr | 76 170 kr |
| 4 000 000 kr | 100 000 kr | 101 170 kr |
| 5 000 000 kr | 125 000 kr | 126 170 kr |
| 8 000 000 kr | 200 000 kr | 201 170 kr |
Beregn dokumentavgiften for din bolig
Se nøyaktig hva du betaler i dokumentavgift og tinglysingsgebyr, inkludert forskjellen mellom selveier og borettslag.
Åpne kalkulator